hits

juni 2015

- Jeg fikk sjokk da dette ble en stor greie


SKJNNER IKKE OPPSTYRET: - Helt normalt, mener John Guidetti. Foto: Matej Divizna

John Guidetti synes ikke at han gjorde noe spesielt. Jeg er helt uenig.

I svensk fotball har John Guidetti vrt et kjent navn i mange r. 23-ringen debuterte for Brommapojkarna for sju r siden, ble hentet til Manchester City som 16-ring og ble en stjerne i skotsk fotball under et utln i Ronny Deilas Celtic forrige sesong.

En mer effektiv oppskrift p hvordan et menneske skal pdra seg stjernenykker, kjenner jeg ikke til. Etter 14 r som sportsjournalist har jeg nok erfaring til trre hevde at fotballspillere har flere nykker enn andre idrettsutvere.

Det er ikke s unaturlig, faktisk. Det skyldes sannsynligvis at de har vrt stjerner i sitt nrmmilj helt siden de herjet med motstanderne i skolegrden i barndommen. De andre guttene vil vre som dem, jentene vil bli kjrester med dem. Det er lett bli hy p seg selv da.

S har vi tilfellet John Guidetti.

Journalist Andrev Walden i det svenske magasinet Caf forteller om en fersk episode som involverer Guidetti og en tte r gammel gutt i Stockholm som elsker fotball.

tteringen gjenkjenner Guidetti p gaten i den forstaden hvor fotballstjernen vokste opp. Han lper fram til den svenske landslagsspilleren og spr om han vil spille litt fotball sammen med ham p den banen som ligger rett ved siden av.

Guidetti forklarer at han har hastverk, fordi han m rekke hjem tidsnok til se Champions League-finalen. Det forstr tteringen godt - han vil jo ogs se den kampen, husker han brtt.

- Vi kan spille etter finalen, hvis du er vken da, sier Guidetti.

Guttungen blir selvflgelig begeistret. Dette er jo et lfte, han skal f spille fotball sammen med en superstjerne! For tteringens far er det ikke like enkelt. Sjansen for at snnen skal bli skuffet, er overhengende. Han ser ikke for seg at Guidetti skal dukke opp etter en finale som slutter rundt 23.00.

tteringen sliter med holde seg vken, slik barn gjerne gjr s sent p kvelden. Han gir seg imidlertid ikke uten kamp. Han reiser seg, for bli mer vken, og holder faktisk ut.

Idet dommeren blser av kampen, lper han full av forventning ut dra og bort til fotballbanen som ligger 50 meter unna.

Der str Guidetti og venter.

S spiller de to, stjernen og tteringen, fotball sammen. Rundtmidnatt.

Det er en nydelig historie. Bloggen til Walden ble delt 11.000 ganger p Facebook. Aftonbladet lagde ogs en artikkel om dette, og den er i skrivende stund den mest delte sportsartikkelen i Sveriges strste avis. Det forteller oss at Guidettis flotte gest slett ikke er vanlig.

Jeg hper imidlertid at den inspirerer andre fotballspillere. Det er helt sikkert mange fotballspillere som gjr slike ting, men det kommer sjelden ut i offentligheten. Det er synd. Vi trenger flere slike feelgood-historier.

Aftonbladet snakket forresten med Guidetti noen dager senere.

- Jeg fikk sjokk da dette ble en stor greie. Jeg synes det er ganske normalt. Kan jeg hjelpe til, s hjelper jeg til. Det kreves s lite av meg og gir s mye til ham, sa Guidetti.

Den svenske storavisen var ogsi kontakt med guttens far, som bekrefter historien, men ikke nsker kommentere den ytterligere.

Norge m bytte landslagssjef - her er en unik sjanse


Per-Mathias Hgmo etter 0-0-kampen motAserbajdsjan. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Vrt fotballandslag har hatt 16 forskjellige trenere. 13 av dem har oppndd bedre resultater enn Per-Mathias Hgmo.

Det norske herrelandslaget i fotball ble ledet av en valgkomit fram til 1953. I lpet av de 62 rene som har gtt siden Willibald Hahn ble sjef 1. august 1953, har Norge hatt 16 forskjellige trenere (17 om man regner duoen Kjell Schou-Andreassen og Nils Arne Eggen som to).

13 av disse 16 trenerne hadde en hyere seiersprosent enn den Per-Mathias Hgmo kan vise til. Hgmos fire seirer p 19 kamper gir en seiersprosent p 21,1.

Bare Tord Grip (0) og Ingvar Stadheim (20,8) er svakere.

- Det er veldig rrete begynne tenke i de baner at vi br bytte landslagssjef. Vi kan ikke begynne tenke p det n midt under en EM-kvalifiseringen, uttalte en av landslagets strste spillere noensinne, Erik Thorstvedt, til Nettavisen i helgen.

Vel, la meg rre litt, da.

Ett argument jeg hrer om Hgmos resultater, er at fokuset har vrt p f gode motstandere, og at dette er rsaken til at det er blitt f seirer.

Det er tv.

Norge har tapt mot Slovenia, Danmark, Skottland, Polen, Frankrike, England, Italia, Estland og Kroatia, og spilt uavgjort mot Island, Tsjekkia, Russland, De forente arabiske emirater, Sverige og Aserbajdsjan under Hgmo. De fire seirene har kommet mot Moldova, Malta, Bulgaria og Aserbajdsjan.

Helt normal motstand, alts. Noen gode lag, noen middels og noen svake.

Konklusjonen er dermed enkel: Resultatene er altfor svake.

Derfor mener jeg at Per-Mathias Hgmo m byttes ut. Det er ingen hyggelig setning skrive. Hgmo er en trivelig kar. En veldig trivelig kar. Dette er heller ikke personlig, men utelukkende basert p det faktum at Norge bare vinner 21,1 prosent av kampene under hans ledelse.

Egil Drillo Olsen slo p lyset p Ullevaal stadion da han overtok for Ingvar Stadheim i 1990. Det var helt mrkt fr Drillo kom. Han ledet Norge til to VM-sluttspill og vant 52,2 prosent av de 136 (over to perioder) kampene han ledet Norge.

Norges Fotballforbund valgte naturlig nok fortsette i samme retning da Drillo ga seg, og satte Nils Johan Semb til jobben. Det gikk ogs bra - Semb er tredje best gjennom historien (Edmund Majowski vant tre av fem kamper og er best, men alts basert p f kamper) med sine 42,6 prosent.

Deretter kom ge Hareide inn. Det gikk fremdeles bra, i norsk og historisk sammenheng. Han vant 41,4 prosent av kampene.

Da Hareide ga seg, valgte fotballforbundet igjen en trener som har gtt samme skole. Det kan imidlertid virke som at det fortrinnet Drillo skapte p 90-tallet, blant annet gjennom nrmest revolusjonere forsvarsspillet, er helt utradert n. Hgmo nyter iallfall ikke av noen fordeler - det viser resultatene tydelig.

Det er derfor p tide tenke nytt.

Den best kvalifiserte treneren for det norske landslaget er ikke ndvendigvis norsk. Det tusler for eksempel en amerikaner rundt p Nadderud som har gode resultater vise til. Bob Bradley vant 66,7 prosent av kampene som egyptisk landslagssjef og 53,8 prosent av kampene som amerikansk landslagssjef.

I Stabk oppnr han nrmest sensasjonelle resultater. Laget ligger p andreplass i Tippeligaen, mens vi i Nettavisen for eksempel tippet dem p 14.-plass og VG spdde 12.-plass.

Bob Bradley gjr en fenomenalt god jobb i Stabk. I Brum venter man imidlertid at han kommer til forsvinne i lpet av 2015.

Hvorfor vente til han fr et tilbud han ikke kan si nei til fra andre klubber eller landslag? Norges Fotballforbund br kontakte ham n, for hre om han kan vre interessert i jobben.

Slike trenerkapasiteter er vanskelige f tak i, og koster normalt svrt mye penger. Men hvis Stabk har rd til lnne Bradley, m ogs fotballforbundet ha det.

Dessverre er jeg helt sikker p at denne bloggposten er bortkastet tid. Norges Fotballforbund kommer ikke til rre Hgmo n. Jeg tror ikke engang at han vil f sparken dersom Norge ender p fjerdeplass i kvalifiseringen og m se EM i Frankrike fra sidelinjen.

Men landslaget er p vei utfor stupet under Hgmo. Jeg er spent p hvor lenge president Yngve Halln og generalsekretr Kjetil Siem skal sitte stille og se p at det skjer.

Her er seiersprosenten til alle norske landslagstrenere:
1. Edmund Majowski, 60 prosent
2. Egil Olsen, 52,2 prosent
3. Nils Johan Semb, 42,6 prosent
4. ge Hareide, 41,4 prosent
5. Wilhelm Kment, 33,3 prosent
6. Ragnar Larsen, 33,3 prosent
7. Kristian Henriksen, 30 prosent
8. Tor Rste Fossen, 29,8 prosent
9. Ron Lewin, 29,4 prosent
10. Willibald Hahn, 26,9 prosent
11. George Curtis, 23,5 prosent
12. ivind Johannessen, 23,5 prosent
13. Eggen og Andreassen, 22,2 prosent
14. Per-Mathias Hgmo, 21,1 prosent
15. Ingvar Stadheim, 20,8 prosent
16. Tord Grip, 0 prosent

Ubegripelig av Hgmo


FORVIRRER MED VALGENE: Per-Mathias Hgmo. Foto: Egil Sande / Nettavisen

N for tiden oppdages det forfriskende, sm oaser bde her og der i den rkenen vi kjenner som Norges A-landslag i fotball. Trketiden kan g mot slutten, takket vre spennende spillere som Martin degaard.

Det fordrer imidlertid at landslagssjefen, for tiden Per-Mathias Hgmo, staker ut en kurs som gr innom disse oasene.

Tidligere har vi sett at Mix Diskerud har valgt USA, Adam Larsen Kwarasey har valgt Ghana og Mathis Bolly har valgt Elfenbenskysten. Ingen av dem ble satset p av Norge. Det er for s vidt helt uproblematisk, ettersom ingen av disse spillerne er p et niv der man kan si at de ville vrt soleklare i en norsk frsteellever.

Det er imidlertid en fare for at dette kun er starten p en trend.

Stadig flere av de strste fotballtalentene som vokser opp i Norge, har innvandrerbakgrunn og muligheten til velge mer enn ett landslag. Vrt befolkningsgrunnlag er ikke strre enn at Norge m gjre sitt beste for motivere disse talentene til velge vrt landslag.

Manchester Citys stortalent Bersant Celina er usikker p om han skal velge Norge eller Kosovo. Adama Diomande kan velge Norge eller Elfenbenskysten, dersom han ikke fr spilletid mot Aserbajdsjan fredag kveld. Og Marokko har vrt i kontakt med Moi Elyounoussi for f ham inn p deres A-landslag i stedet for Norges.

Dette m f Hgmos GPS til rope ut et varselsignal der han kjrer rundt i denne landslagsrkenen.

Norge trenger spillere som Adama Diomande og Moi Elyounoussi. Norge trenger ogs at stortalenter som Bersant Celina velger den rde drakten.

Og det er her jeg sliter med begripe hva landslagssjef Per-Mathias Hgmo tenker.

Han hentet inn Tarik Elyounoussi til den betydningslse kampen mot Sverige mandag, til tross for at Hoffenheim-spilleren soner karantene mot Aserbajdsjan fredag. Elyounoussi fikk spille 35 minutter som innbytter.

Jeg hper dette var 35 ekstremt verdifulle minutter for Hgmo, men det har jeg vanskelig for se at det kan ha vrt. Tarik Elyounoussi er jo utestengt fredag.

Nr det i tillegg kommer fram at Tarik Elyounoussi mtte avbestille en ferie til Mexico for sitte p benken og f et 35 minutters innhopp, blir det enda mer ubegripelig. Fotballspillere har en fysisk svrt krevende hverdag, s en ferie for dem er i stor grad ogs en viktig del av restitusjonsarbeidet, bde fysisk og mentalt.

Dette er merkelig personalbehandling.


BLE SENDT NED: Moi Elyounoussi var i troppen mot Sverige, men ikke Aserbajdsjan. Foto: Egil Sande / Nettavisen

Enda merkeligere blir det av at Tariks fetter, 20 r gamle Mohamed Elyounoussi har vrt en av Tippeligaens beste kantspillere denne sesongen, er midt i sin sesong og tilgjengelig for A-landslaget, men i stedet ble sendt ned til U21-landslaget.

- Vi tar ut spillere som er supermotivert for spille for Norge. Det m ligge som et utgangspunkt. Moi ble tatt ut til Sverige-kampen, men er p U21-laget n. Utover det har jeg ingen kommentar, sier Hgmo til Nettavisen.

Jeg tuller ikke. Det er svaret han gir oss.

For det frste: En uttalelse som kan tolkes som indirekte kritikk av motivasjonen til de spillerne dette gjelder, vil neppe ke deres motivasjon til velge Norge.

For det andre: Fotballnasjonen Norge er liten og ikke i posisjon til overse spillere som nsker representere landslaget fordi de ikke er supermotivert, dersom mlet er kvalifisere seg for mesterskap.

Hvis Moi hadde ftt et innhopp mot Aserbajdsjan fredag, hadde det ftt to svrt positive konsekvenser: Hgmo hadde vist at Norge nsker satse p ham, og Moi hadde dessuten vrt bundet til Norges landslag som fotballspiller, ettersom dette er en offisiell landskamp og ikke en privatlandskamp.

N oppnr vi ingen av disse effektene.

En mindre, men fremdeles positiv effekt kunne ogs ha blitt oppndd ved bruke Mohamed Elyounoussi i privatkampen mot Sverige p mandag, der han tross alt satt p benken. Det ville ikke ha bundet ham til Norge, men det ville ha signalisert en vilje til satse p ham og kt motivasjonen hans.

I stedet valgte alts Hgmo f Tarik Elyounoussi til avbryte ferieplanen sin og gi ham 35 minutter som innbytter.

Forst det, den som kan. For meg er dette ubegripelig.

Her er 8 ting FIFA m gjre n


Foto: Getty Images

Sepp Blatter vil reformere FIFA. Vi har noen tips.

Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) str i gjrme til livet etter alle arrestasjonene og korrupsjonsskandalene, samt den tragiske tildelingen av VM-sluttspillet 2022 til Qatar.

FIFA-gjrma er s tung at selv evighetsmaskinen Sepp Blatter (79) n velger g av som president.

Det skjer s fort en ny president er valgt. Lederen av kontrollkomiteen, Domenico Scala, som skal lede prosessen fram mot dette presidentvalget, anslr at det tidligst kan avholdes i desember, og senest i mars 2016. Beslutningen tas av styret (executive committee) i FIFA.

Det er naturlig at denne prosessen tar tid. FIFAs statutter fastslr at det m settes av minst fire mneder fr et presidentvalg kan avholdes. Dette sikrer kandidatene tid til selge (ikke et tilfeldig ordvalg) sitt kandidatur og sine kampsaker.

I mellomtiden skal Blatter bruke tiden sin p reformere FIFA. Det gjorde han et stort poeng av i sin avskjedstale. Vi nsker selvflgelig hjelpe ham.


HELE GJENGEN m byttes ut, hvis FIFA skal f troverdigheten tilbake. Foto: Getty Images

Her er tte skritt p veien til et bedre FIFA:

1. VM m flyttes fra Qatar. FIFA kan ikke vre bekjent av at deres mesterskap bygges av slaver og betales med menneskeliv.

2. Michael Garcia-rapporten m offentliggjres. N. Et reformert FIFA m vre et transparent FIFA. Det er ingen gode grunner til vente med dette - bare drlige.

3. Hele den nvrende toppledelsen m byttes ut. Dette punktet vil nok FBI bidra sterkt til gjennomfre, og det er viktig. Det er ingen med troverdighet i FIFA akkurat n.

4. Alle 209 medlemsforbund kan ikke ha like mye makt. Montserrat, en y med 4900 innbyggere, kan ikke ha like stor bestemmelsesrett som Spania eller Brasil. Dermed m dagens system, hvor alle 209 medlemsnasjoner har hver sin stemme, forandres.

En mulighet er implementere systemet til FN, hvor de fem faste medlemmene i sikkerhetsrdet har vetorett. De ti vrige medlemmene av sikkerhetsrdet byttes ut annethvert r.

Her er stemmefordeling med dagens system:

Afrika: 53
Asia: 47
Europa: 53
Karibien: 25
Oseania: 11
Sr-Amerika: 10
Nord-Amerika 3
Mellom-Amerika 7
209

5. Regnskapene til FIFA m ogs kvalitetssikres. Et av de store revisjonsfirmaene i verden - Deloitte bruker allerede ressurser p fotball - br hentes inn og gis tillatelse til offentliggjre alt. Et slikt firma vil ikke sette sitt omdmme p spill ved akseptere bestikkelser og korrupsjon.

6. FIFAs andel av overskuddene fra VM br reduseres kraftig. Det gir ingen mening at FIFA skal sitte igjen med 2,6 milliarder dollar i overskudd etter VM i Brasil, et land som ville hatt god nytte av midler til samfunnsnyttige forml.

7. Koblingen mellom idrett og politikk er der. Det er naivt tro at man kan unng denne. Dermed m fotballen oppfre seg deretter. Arrangrer som forflger homofile (Russland), invaderer naboland (Russland igjen) eller bruker arbeidere som slaver (Qatar) kan ikke tildeles mesterskap.

Til dere som mener at idrett og politikk ikke blandes i dag: Det br vre penbart at FIFA brukes som brikke i et politisk spill av Russland og Qatar nr slike land blir tildelt VM.

8. Gjr noe med regelverket. FIFA m vise at man bryr seg om sporten. Spillerforeningen br inviteres inn i et sportslig utvalg som ser p hvilke forbedringer som kan gjres p banen.

I dagens fotball har man for eksempel en handsregel selv ikke dommere forstr, samt en offsideregel som baserer seg p en bristende logikk (alle spillere p banen pvirker bevegelsene til andre spillere, ergo er det umulig ikke pvirke spillet). Og hva i all verden er s attraktivt med holding i trya at vi m bevare denne delen av sporten?

FIFA br gjennomg sporten regelmessig, gjerne rlig, for gjre forbedringer her og der.

Flere forslag?

Nr tusenvis av ddsfall ikke betyr noe, er det godt vi har penger


GR AV: Sepp Blatter. Foto: Getty images

Det var ikke slavedrift eller 1200 dde mennesker som tok knekken p Sepp Blatter, men korrupsjon.

Snn er vi mennesker alts skrudd sammen. Vi tler s inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Det viser seg gang etter gang etter gang.

Tirsdag annonserte Sepp Blatter at han gr av som president i Det internasjonale fotballforbundet (FIFA). Det hadde han ikke gjort om det ikke var for pengenes makt.

Om det er sponsorer som Coca-Cola, Adidas eller Visa som har presset fram avgangen til Blatter, eller om han har kommet fram til beslutningen p egenhnd etter de siste dagenes massive press, er for yeblikket helt uvisst.

Det som er sikkert, er at rsaken kan knyttes til penger.

FIFA tildelte Qatar VM-sluttspillet i 2022, etter en prosess hvor FIFAs inspektrer angivelig konkuderte med at Qatars sknad var den svakeste. Mistanken om skittent spill kom umiddelbart.


Lederen for Qatars VM-kampanje, Hassan Al-Thawadi, overrekker Zinedine Zidane en spesiallagt skjorte under en pressekonferanse i Doha i 2010. Foto: Clive Rose / Getty Images

Martin degaards trener i Real Madrids B-lag Castilla, Zinedine Zidane, var blant dem som bidro til at Qatar gikk seirende ut av sknadsprosessen. Han var gladelig Qatars ambassadr underveis.

- Etter ha studert Qatar-prosjektet, nsket jeg vre med, og jeg skal fortelle hvorfor. Frst vil jeg bare si noe om penger. 10, 11, 12, 13 millioner euro er blitt nevnt. Jeg vil si klart og tydelig: Det er bare tull. Jeg fikk ikke engang en tredjedel av disse summene, uttalte Zidane til L'Equipe i 2011.

Zidane fikk alts ikke mer enn tre millioner euro for representere Qatar. Det var visstnok uvesentlig. Franskmannen nsket bidra til fotballens vekst i Midt-sten.

S nobelt.





QATAR kommer helt sikkert til by p fantastiske stadionanlegg, men er det verdt 4000 menneskeliv? Alle foto: Getty Images

Like nobelt opptrdte FIFAs styremedlemmer, som srget for at Qatar fikk flertall som arrangrland for VM i 2022. Arbeidet med bygge fenomenalt flotte stadionanlegg startet raskt.

Vi kjenner alle til hvordan dette arbeidet gjres n: Qatar importerer fattige arbeidere fra land som Nepal og India, utbyggerne beslaglegger passene deres og stuer dem sammen i umenneskelige boforhold, samt presser dem til uforsvarlig lange arbeidsdager i den stekende heten.

Hittil anslr International Trade Union Confederation (ITUC) at 1200 arbeidere har omkommet. ITUC har ogs regnet ut at det totalt vil g med 4000 menneskeliv fr avspark blir tatt under VM i 2022.


Tirsdag annonserte Sepp Blatter sin avgang.

Det er helt naturlig, og svrt nsket, med tanke p Qatar-skandalen. Og likevel hadde ddsfallene i Qatar ingenting med Blatters avgang gjre.

Sveitseren, som fredag ble gjenvalgt for fjerde gang som FIFA-president, bestemte seg for g av da han forsto at brket rundt FIFA fortsatte med full styrke selv etter valgresultatet.

Og brket rundt FIFA handler om korrupsjon. Torsdag i forrige uke ble en rekke FIFA-topper arrestert i Zrich, og ni personer med nvrende eller tidligere tilknytning til FIFA er siktet for korrupsjon av amerikanske ptalemyndigheter.

Saken utviklet seg ytterligere tirsdag formiddag. Da kom det opplysninger om at sittende generalsekretr Jerome Valcke, som er Sepp Blatters hyre hnd, skal ha srget for en utbetaling p ti millioner dollar til Jack Warner fra Sr-Afrikas VM-komitee i 2008, noe man mistenker er lnn for ha bidratt til at Sr-Afrika fikk VM-sluttspillet i 2010.

Ddsfallene i Qatar? De tler vi vel.